30 Fakta Om Wikipedia

Har du noen gang lurt på hvordan et nettsted du kan redigere selv, har blitt verdens største oppslagsverk? Wikipedia er et av de mest brukte nettstedene i verden, men de færreste vet hvordan det egentlig fungerer bak kulissene. Det drives av frivillige, uten reklame, og har vokst til å bli en avgjørende kilde for kunnskap for millioner av mennesker hver eneste dag.

Hvordan Wikipedia ble til

Wikipedia startet som et sideprosjekt, men vokste raskt til noe langt større enn gründerne hadde sett for seg. Her er noen av de viktigste faktaene fra starten.

1. Wikipedia ble lansert 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger.
2. Det var opprinnelig ment som et supplement til Nupedia, et leksikon skrevet av eksperter som krevde en søknadsprosess for bidragsytere.
3. Ordet "wiki" kommer fra hawaiisk "wiki wiki", som betyr "raskt". Det ble valgt for å signalisere hvor lett det skulle være å redigere.
4. Den aller første redigeringen som ble gjort på Wikipedia, var teksten "Hello, World!".
5. Wikipedia fikk sitt første eget navn da domenet wikipedia.com ble registrert 13. januar 2001, to dager før den offisielle lanseringen.

Den frivillige drivkraften bak leksikonet

Suksessen til Wikipedia hviler på skuldrene til tusenvis av frivillige. Uten dem ville sidene stått tomme.

1. Over 265 000 aktive frivillige bidrar regelmessig med redigeringer på tvers av alle språkutgaver.
2. I snitt blir det gjort over 500 redigeringer i minuttet, døgnet rundt.
3. De aller fleste bidragsyterne er anonyme eller bruker kallenavn. Bare rundt 1 prosent av brukerne står for omtrent 70 prosent av alle redigeringene.
4. Wikimedia Foundation, som driver nettstedet, har færre enn 700 ansatte. Resten av arbeidet er gjort av frivillige.
5. Den norske Wikipedia (bokmål) startet i november 2001 som den åttende språkutgaven, og har i dag over 630 000 artikler.

Hvordan Wikipedia sikrer kvalitet og nøyaktighet

Mange stiller spørsmål ved påliteligheten når hvem som helst kan skrive. Systemet har derfor innebygde mekanismer for å fange opp feil.

1. Hver eneste redigering lagres i en egen historikk, og alle kan se nøyaktig hva som er endret, av hvem og når.
2. En egen gruppe frivillige, kalt administratorer, har verktøy til å beskytte sider mot hærverk eller sperre brukere som bryter reglene.
3. Artikler om kontroversielle temaer eller personer låses ofte slik at bare etablerte brukere kan redigere dem.
4. Wikipedia bruker et system med "siteringskrav". En blå lenke [1] betyr at påstanden har en kildehenvisning, men det er frivillige som sjekker at kilden faktisk støtter påstanden.
5. En undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature i 2005 fant at Wikipedia og Encyclopædia Britannica hadde omtrent like mange alvorlige feil i naturvitenskapelige artikler.

Hvor stort er egentlig Wikipedia?

Størrelsen på Wikipedia er svimlende, og den vokser fortsatt. Noen tall setter det hele i perspektiv.

1. Den engelske Wikipedia alene har over 6,9 millioner artikler. Totalt finnes det over 64 millioner artikler på tvers av alle språk.
2. Hvis du skrev ut hele den engelske Wikipediaen, ville det fylt over 2500 bind, hver på størrelse med et leksikon.
3. Den nest største språkutgaven er svensk Wikipedia, fulgt av tysk, fransk og nederlandsk.
4. Wikipedia ligger stabilt blant de 15 mest besøkte nettstedene i verden, med over 15 milliarder sidevisninger i måneden.
5. Alle artiklene i den engelske Wikipediaen utgjør over 4,7 milliarder ord. Det er mer enn hele Harry Potter-serien, Ringenes Herre og Bibelen til sammen.

Hvordan Wikipedia tjener penger uten reklame

En av de mest overraskende faktaene er at en av verdens største nettplattformer opererer helt uten reklame.

1. Wikipedia er helt reklamefritt og tar imot donasjoner fra brukere verden over for å dekke driftskostnadene.
2. Wikimedia Foundation, som eier Wikipedia, har status som ideell organisasjon i USA. Budsjettet for 2026 er på rundt 200 millioner dollar.
3. Store teknologiselskaper som Google og Apple har donert penger til stiftelsen fordi deres tjenester bruker Wikipedia-data.
4. Leksikonet er lisensiert under Creative Commons (CC BY-SA 3.0), noe som betyr at alt innholdet er fritt tilgjengelig for gjenbruk, så lenge Wikipedia krediteres.
5. Hver gang noen søker i Google og får opp et faktaboks, kommer informasjonen ofte direkte fra Wikipedia.

Sjeldne fakta og tekniske særegenheter

Wikipedia har også en mer uformell og til tider merkelig side. Her er noen ting få vet om.

1. Det finnes en egen kategori for "artikler som er så dårlige at de bør slettes". Hver dag opprettes det sider som blir fjernet i løpet av minutter.
2. Det er strengt forbudt å redigere sin egen biografi eller selskaper man har tilknytning til, for å unngå partisk innhold.
3. Wikipedia har en egen "Vital articles"-liste som inneholder de 10 000 viktigste artiklene. Målet er å sikre at disse har høy kvalitet på alle store språk.
4. En av de mest redigerte Wikipedia-artiklene er om George W. Bush, fulgt av andre som Jesus, Michael Jackson og Adolf Hitler.
5. Det finnes en egen Wikipedia for enkle språk (Simple English Wikipedia) med omtrent 250 000 artikler, skrevet med et begrenset ordforråd for barn og språkelever.

Hvorfor akkurat dette leksikonet fortjener oppmerksomheten din

Wikipedia er ikke bare et oppslagsverk. Det er et levende eksperiment i samarbeid på tvers av landegrenser, språk og politiske skillelinjer. Selv om du alltid bør være kildekritisk, spesielt i fagartikler og om kontroversielle emner, er det for de fleste dagligdagse spørsmål en overraskende god kilde.

Neste gang du åpner Wikipedia, kan du tenke på at bak hver setning står det en frivillig som trolig har brukt tid på å dobbeltsjekke kilden. Det er en påminnelse om at kunnskap på nettet fortsatt kan bygges på fellesskap og tillit. Hvis du vil lære mer om hvordan andre medieplattformer fungerer, kan du for eksempel lese om fakta om TikTok eller fakta om Snapchat.