30 Fakta Om Diaré

Hva er egentlig diaré?

Diaré er en tilstand de fleste opplever flere ganger i året, enten det er etter en dårlig restaurantmiddag, under en virusinfeksjon eller som følge av medisiner. For de fleste er det en ubehagelig, men kortvarig affære som går over av seg selv i løpet av noen dager. Likevel er det mange som er usikre på når de bør oppsøke lege, hva de selv kan gjøre for å lindre plagene, og hva som faktisk skjer i kroppen når magen plutselig ikke oppfører seg som den skal. Her er 30 konkrete fakta om diaré som gir deg svarene.

30 fakta om diaré du bør kjenne til

1. Medisinsk sett defineres diaré som minst tre løse eller vandige avføringer i løpet av et døgn, men mange med tilstanden har langt flere tømninger enn det.

2. Den vanligste årsaken til akutt diaré i Norge er virusinfeksjoner, og norovirus er blant de hyppigste synderne, spesielt i vinterhalvåret.

3. Diaré som varer i under to uker kalles akutt diaré, mens tilstanden betegnes som vedvarende hvis den varer i mer enn to uker, og kronisk hvis den strekker seg over fire uker eller mer.

4. Rundt 1,7 milliarder tilfeller av barnediare oppstår globalt hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon, noe som gjør tilstanden til en av de vanligste barndomssykdommene på verdensbasis.

5. I Norge regner man med at de fleste voksne opplever mellom én og tre diaréepisoder i året, og at barn kan ha dobbelt så mange.

6. Den vanligste smitteveien er via hendene, og grundig håndvask med såpe og vann i minst 20 sekunder reduserer risikoen for smitte betydelig.

7. Rotavirus er den hyppigste årsaken til alvorlig diaré hos barn under fem år, men siden rotavirusvaksinen ble en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i 2014, har antallet alvorlige tilfeller gått kraftig ned.

8. Reisediaré rammer mellom 20 og 50 prosent av alle som reiser til land med dårligere vann- og avløpsforhold, og skyldes som regel bakterier som E. coli.

9. Tynn avføring er kroppens måte å kvitte seg med smittestoffer på, og å stoppe diaréen med medisiner med en gang er derfor ikke alltid anbefalt hvis du har påvist bakteriell infeksjon.

10. Dehydrering er den alvorligste komplikasjonen ved diaré, og symptomer som tørste, munn- og halsrørhet, redusert urinmengde og mørk urin er tydelige tegn på at væskebalansen er i ubalanse.

11. For voksne med vanlig vannskuring anbefales det å drikke rikelig med væske, gjerne litt ekstra salt og sukker, og her kan en hjemmelaget blanding av 1 liter vann, 6 teskjeer sukker og en halv teskje salt være et enkelt og effektig tips.

12. Brus som cola har tradisjonelt blitt anbefalt mot diaré, men det er lite forskning som støtter dette, og det høye sukkerinnholdet kan faktisk forverre tilstanden ved å trekke væske inn i tarmen.

13. Melk og melkeprodukter kan forverre diaréen hos enkelte, fordi laktosen i meieriprodukter blir vanskeligere å fordøye når tarmslimhinnen er irritert.

14. Mat som er lett fordøyelig og som binder seg godt, som ris, banan, eplemos og ristet brød, kalles ofte BRAT-dietten og anbefales gjerne i den akutte fasen.

15. Probiotika, det vil si levende melkesyrebakterier som finnes i for eksempel kulturmelk og probiotiske tilskudd, kan forkorte varigheten av diaré med omtrent ett døgn, ifølge flere forskningsoversikter.

16. Antibiotikarelatert diaré oppstår hos 5 til 25 prosent av alle som bruker antibiotika, fordi medisinen også dreper de nyttige bakteriene i tarmfloraen.

17. De fleste tilfeller av diaré går over i løpet av to til fire dager uten behandling, men hvis du har blod i avføringen, høy feber over 38,5 grader i mer enn tre dager, eller sterke magesmerter, bør du kontakte lege.

18. Eldre over 65 år og personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør være ekstra oppmerksomme på tegn på dehydrering.

19. I sjeldne tilfeller kan diaré være et symptom på mer alvorlige underliggende tilstander som irritabel tarm-syndrom, cøliaki eller betennelsessykdommer i tarmen som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

20. Hvis du nylig har vært på ferie i utlandet og utvikler diaré innen to uker etter hjemkomst, bør du nevne dette for legen din, da du kan ha pådratt deg en reisebåren infeksjon som krever behandling.

21. Diaré som varer i mer enn fire uker kalles kronisk diaré, og årsaken er sjelden en infeksjon, men heller ofte en underliggende sykdom som krever utredning av spesialist.

22. Det er ikke uvanlig å oppleve veksling mellom diaré og forstoppelse ved irritabel tarm-syndrom, en tilstand som rammer om lag 10 til 15 prosent av befolkningen i Norge.

23. Håndsprit med minst 60 prosent alkohol er effektivt mot de fleste bakterier og virus, men ikke mot norovirus, så ved mistanke om norovirus er såpe og vann det sikreste valget.

24. Diaré kan smitte selv etter at symptomene har gitt seg, og man kan i noen tilfeller skille ut smittestoffer i avføringen i opptil to uker etter bedring.

25. Barn under ett år, spesielt de under seks måneder, tørker raskt ut, og foreldre bør være ekstra oppmerksomme på antall våte bleier, gråt uten tårer og innsunkne øyne og fontaneller.

26. Hvis et spedbarn under tre måneder får diaré og feber, skal lege alltid kontaktes, uansett hvor milde symptomene virker å være.

27. I Norge er det gratis å få vaksine mot rotavirus, og vaksinen gis som to eller tre doser fra seks ukers alder, og den beskytter mot alvorlig diaré forårsaket av rotavirus.

28. Diaré er en av de vanligste årsakene til sykefravær i Norge, og de fleste arbeidsgivere har egne regler for når man kan komme tilbake på jobb etter en mageinfeksjon.

29. Det finnes reseptfrie medisiner som loperamid som kan dempe symptomene, men de bør brukes med forsiktighet, og aldri hvis du har høy feber eller blod i avføringen.

30. Den klart viktigste behandlingen ved diaré er å erstatte tapt væske og salter, og for de fleste voksne er det tilstrekkelig å drikke vann, buljong eller fortynnet saft, men ved alvorlig dehydrering kan sykehusbehandling med intravenøs væske være nødvendig.

Når bør du kontakte helsevesenet?

Selv om de fleste tilfeller av diaré går over av seg selv, finnes det situasjoner hvor det er lurt å oppsøke legehjelp. Dersom du opplever kraftige magesmerter, blod i avføringen, høy feber som ikke gir seg, eller tegn på dehydrering som svimmelhet, forvirring eller redusert urinmengde, bør du ikke nøle med å kontakte fastlegen eller legevakten. For spedbarn, eldre og personer med kroniske sykdommer gjelder det å være ekstra obs, da dehydrering kan utvikle seg raskt. Husk at et enkelt forebyggende grep som grundig håndvask er det viktigste du selv kan gjøre for å unngå smitte, og at god håndhygiene beskytter både deg selv og de rundt deg.